PUBLISERING AV ELEVARBEIDER

Før har jeg vært ganske skeptisk til publisering av elevenes arbeid på åpent nett, men etter hvert som jeg har tilegnet meg mer kunnskap om emnet ser jeg mange fordeler, både for lærer og elev. Om elevene får riktig opplæring i nettvett, og læreren sørger for å ha en styrende funksjon, kan det være både nyttig og morsomt. Publisering kan være motiverende og spennende for elevene, og derved spore til større deltakelse, interesse og innsats. Mange elever er allerede tidlig i skoleløpet bruker av MSN og Facebook, og derfor vant med å dele sine meninger og uformelle tekster med andre. LK06 opererer med fem grunnleggende ferdigheter i alle fag: lese, skrive, uttrykke seg muntlig, regne og å kunne bruke digitale verktøy. I boka Den femte grunnleggende ferdighet sier Karlsen og Wølner: ”Ved å planlegge og utforme undervisningsopplegg innenfor forskjellige fag og emner ut fra den digitale kompetanse, kunnskap og ferdighet som studenter og elever allerede har, vil vi kunne skape en motivasjon og interesse for både faglig og digitalt arbeid. ”[1] Om skolen skal ”være i samfunnet”, tror jeg vi må legge til rette for at elevene kjenner igjen hverdagen sin i skoledagen. Tema-, gruppe-, og emnearbeid er noe som kan være spennende, det gir både ideer og læring og elevene får vist fram det de har fått til i fellesskap. I dagens samfunn er læring er å lære å lære. Det sies at dagens skoleelever må være forberedt på å skifte kompetanse 5 ganger i løpet av livet, hvilket vil tilsi at læringskompetanse er noe av det viktigste vi kan bidra med. Publisering av arbeider vil også, ved gjennomtenkt bruk, hjelpe elevene med å bygge stillasjer for hverandre. Individuelt arbeid mener jeg at man bør være mer forsiktig med å legge ut. Eventuelt kan det opprettes en klasseside der den eleven som ønsker det, i samarbeid med læreren, kan publisere spesielt interessant arbeid. Jeg synes det er viktig å huske på at stoltheten over et personlig arbeid kan få en knekk, om noen legger inn negative kommentarer. Det gir en annen følelse enn alminnelig veiledning og rettledning fra læreren.
[1] Karlsen og Wølner 2006:22-23

VURDERINGSKRITERIER

Som fleksibel allmennlærerstudent ved HIT har jeg fem års erfaring med mappevurdering, i tillegg har jeg et av årene også vært fleksibel student ved Universitetet for bio- og miljøvitenskap i Ås. Begge skoler har brukt lukkede læringsplattformer, Fronter og It`s learning. I mange fag har det vært helt opp til meg selv hvilke mål jeg skulle arbeide etter, og jeg har fått få eller så godt som ingen kriterier for vurderingen. I enkelte fag, som pedagogikk med Kongsgården (HIT), har vi selv måttet operasjonalisere kompetansemålene (og derved definert en del kriterier for våre egne arbeider), nesten alltid måttet formulere problemstillingen ut fra et gitt hovedemne, og felles kriterier for vurdering har vært meget detaljerte. Underveisvurderingen var konkret, og satt i sammenheng med kriteriene. Hjørdis Hjukse forteller at kriteriene må være forståelige og meningsfulle for elevene, og nettopp den arbeidsformen jeg har beskrevet var svært klargjørende. Eleven vil hele tiden være klar over - eller gjøres oppmerksom hvilket mål han arbeider mot, noe som igjen tydeliggjør hva han allerede kan og hva han må søke mer kunnskap om. Å arbeide etter læringsstøttende vurdering (Hjukse) har vært en krevende, men utrolig lærerik prosess og sluttvurderingen ble bare en bekreftelse. Slik jeg ser det, sitter jeg igjen med en mer gjennomarbeidet og ”bunnsolid” kunnskap i dette faget enn i mange av de andre fagene. Som Hjukse poengterte i sin forelesning, må målet for mappevurdering være økt læring, og økt læring skjer best ved formativ vurdering i motsetning til summativ vurdering. Innen teknologi og læring kalles dagens periode ”Datastøttet samarbeidslæring”, det vil si at samarbeid + dialog = læring (Hjukse). Jeg tror også en forutsetning for å lykkes er at elevene har en tydelig formulert framdriftsplan å forholde holde seg til. Med digital mappevurdering tror jeg vi kan skape et rom der læring, og ikke primært kontroll er målet.

MAPPEVURDERING

For et par tre år siden holdt Lars Helle en meget interessant forelesning på Høgskolen i Telemark. Tittelen på forelesningen var Vurdering – kontroll eller læring, og akkurat det tror jeg er et spørsmål vi hele tiden må ha som rettesnor når vi utarbeider kriterier for oppgaver, enten vi gjør det alene, sammen med kollegaer eller helst i samarbeid med elevene. Mappevurdering er en vurderingsform som, ved riktig bruk, kan virke svært motiverende for eleven. Med riktig bruk mener jeg at det er den formative vurderingen som må ligge til grunn for å bruke digitale mapper, summativ vurdering må bare være en naturlig avslutning på det arbeidet som allerede er vurdert. Med klart definerte kriterier, gjerne utarbeidet i samarbeid med elevene, og tydelig underveisvurdering vil nok elevene lettere kunne se at det er læring og ikke kontroll som vektlegges. Ved å bevisstgjøre eleven på arbeidsprosessen med tydelige mål og klare kriterier, tror jeg vi skaper mer bevisst læring. Med de krav til kompetansemål som L06 stiller, finner jeg det nesten vanskelig ikke å bruke digitale mapper fra mellomtrinnet og oppover. Elevene skal blant annet ha multimodal kompetanse, de skal publisere forskningsrapporter og arbeide med tekster som en prosess. I en digital arbeidsmappe vil alt arbeid kunne samles, det kan lett hentes opp for eksempelvis redigering eller framvisning, og jeg tror det kan virke strukturerende for elevene. Karlsen og Wølner mener at vi må: ”… komme fram til metoder som gir elevene en samlet digital ferdighet som gir nye steder for læring.”[1] Tilpasset opplæring er et nøkkelord når det gjelder digitale mapper. I en digital mappe vil elevene kunne samle og vise fram arbeid som før ble arkivert, som papir eller i hukommelsen. Prosesser i praktiske fag, musikalske framføringer, digitale fortellinger og selvfølgelig skriftlig dokumentasjon. Ikke minst vil en digital mappe gi elevene mulighet til å dele kunnskaper og ferdigheter med hverandre.

[1] Karlsen og Wølner 2006:24